Hvorfor ny boligleielov?

Dagens husleielov er laget for en annen tid

Den norske husleieloven ble vedtatt i 1999 og trådte i kraft 1. januar 2000. Loven ble utformet i en tid der det å leie bolig i stor grad ble sett på som en midlertidig fase på vei inn i eiermarkedet. Siden den gang har forutsetningene for leiemarkedet endret seg.

Dagens regelverk er fortsatt bygget rundt en forestilling om at leie er kortvarig og midlertidig. Konsekvensen er et leiemarked preget av korte kontrakter, svak botrygghet og stor maktubalanse mellom leieboer og utleier.

Leiemarkedet har blitt dyrere og mer uforutsigbart

Leieprisene har økt kraftig de siste årene, samtidig som stadig flere må leie over lang tid. Mange leieboere opplever at husleien øker raskere enn inntektene, og at det er vanskelig å vite om man har råd til å bli boende.

En ny rapport fra Menon Economics og Hybel.no viser at leieprisene i Norge har økt betydelig raskere enn den generelle prisveksten i samfunnet de siste årene. I første kvartal 2026 hadde leieprisene nasjonalt økt med 5,2 prosent på ett år, og utviklingen har ligget tydelig over konsumprisindeksen (KPI).

Særlig i de største byene har veksten vært sterk. I Bergen, Oslo og Trondheim har leieprisene siden 2023 økt langt mer enn den generelle prisveksten i samfunnet. Rapporten peker på at dette svekker kjøpekraften til leieboere, spesielt for grupper med lav inntekt eller begrenset økonomisk buffer, som studenter og unge i etableringsfasen.

Rapporten viser også at markedsleien gjennomgående ligger høyere enn gjengs leie. I første kvartal 2026 var gjennomsnittlig markedsleie for nye kontrakter 11.425 kr., mens gjengs leie for aktive kontrakter var 10.069 kr. Dette betyr at leieboere som må flytte ofte eller inngå nye kontrakter jevnlig møter et stadig høyere prisnivå.

Rapporten peker dermed på en utvikling der leiemarkedet blir både dyrere og mer uforutsigbart over tid. Dette understreker behovet for sterkere reguleringer som kan bidra til større økonomisk trygghet og mer stabile boforhold for leieboere.

Ifølge SSBs leiemarkedsundersøkelse har den gjennomsnittlige årlige leie per kvadratmeter for 3 rom økt med 65 prosent på landsbasis fra 2015 til 2025. KPI økte i samme perioden med ca 38 prosent. Altså har leieprisveksten økt mer enn lønnsveksten i samfunnet. Dette gjør det dyrere å bli boende i samme bolig over tid.

I Leieboerforeningens medlemsundersøkelse svarer 73 prosent at de bekymrer seg for framtidige husleieøkninger, mens 60 prosent oppgir at husleien er så høy at den går utover livskvaliteten.

Dette fører til økt konflikt i leiemarkedet og flere ufrivillige flyttinger, fordi mange presses ut av hjemmene sine fordi de ikke har råd til å bli boende. En ny boligleielov må bidra til å sikre økonomisk forutsigbarhet for leieboer.

Mange leieboere opplever lav botrygghet

For mange handler utfordringene på leiemarkedet ikke bare om pris, men også om trygghet og kontroll over eget hjem.

I Forbrukerrådets rapport Å leie bolig sier 1 av 3 at de har flyttet mot sin vilje, og at ufrivillig flytting er forbundet med følelsesmessig stress og ubehag.

I Leieboerforeningens medlemsundersøkelse svarer 18 prosent at utleier har gått inn i boligen uten tillatelse. Samtidig oppgir 70 prosent at de oppdaget feil eller mangler ved boligen etter innflytting, og 45 prosent at boligen er vanskelig å holde varm. Undersøkelsen viser også at mange leieboere lar være å si fra om problemer fordi de frykter dårligere forhold til utleier eller er redde for å miste kontrakten.

Mange leieboere opplever i dag at de må velge mellom å si fra om problemer og å bevare et trygt leieforhold. Når frykten for å miste boligen gjør at folk ikke tør å si fra om problemer, svekker det både rettssikkerheten og tryggheten i leiemarkedet. En ny boligleielov må bidra til å sikre økt botrygghet for leieboer.

Leiemarkedet påvirker helse og livskvalitet

Forskning viser at stabile boforhold er viktig for helse, trygghet og tilhørighet. Samtidig viser flere undersøkelser at leieboere i Norge har lavere livskvalitet og mindre trygghet enn boligeiere. Hyppige flyttinger, høye boutgifter og usikre boforhold kan gjøre det vanskeligere å fullføre utdanning, etablere seg i arbeidslivet og skape stabile oppvekstvilkår for barn.

Når hjemmet oppleves midlertidig og uforutsigbart, påvirker det også følelsen av tilhørighet og trygghet i hverdagen. En ny boligleielov må bidra til å sikre stabile og trygge boforhold for dem som leier bolig.