Innledning
For stadig flere er leieboligen et hjem en skal bo lenge i. Da må det være mulig å etablere seg, skape stabile liv og bli boende over tid. Derfor mener vi at leieboere må få bedre vern mot korte kontrakter og større mulighet til å fortsette å bo i hjemmet sitt.
Hva sier dagens husleielov?
I dagens husleielov er hovedregelen at tidsbestemte leieavtaler må ha en minstetid på tre år. For sokkel- og loftsleiligheter i boliger der utleier selv bor, er minstetiden ett år. Når en tidsbestemt leieavtale utløper, opphører leieforholdet automatisk dersom ikke partene inngår en ny avtale. Leieboer har i dag ingen generell rett til å kreve forlengelse av kontrakten, selv om leieforholdet har fungert godt og leieboer ønsker å bli boende.
Dagens regler innebærer derfor at mange leieboere lever med usikkerhet om hvor lenge de får bli boende. Dette gjelder særlig personer som leier over lang tid, barnefamilier og andre som er avhengige av stabile boforhold.
Hva foreslår Husleielovutvalget?
Husleielovutvalget ble oppnevnt av regjeringen i 2023 for å gjennomgå husleieloven og foreslå endringer som styrker leieboeres rettigheter, sikrer botrygghet og tilpasser loven til dagens leiemarked. Utvalget leverte utredningen “NOU 2024:19 Ny boligleielov” til Kommunal- og distriktsdepartementet den 18. okt. 2024.
Utvalget har vurdert både reglene om minstetid for tidsbestemte leieavtaler og spørsmålet om leieboere bør få rett til å forlenge kontrakten sin. I vurderingene peker utvalget særlig på behovet for større botrygghet i et leiemarked der stadig flere leier over lengre tid.
Flertallets forslag
Et flertall i Husleielovutvalget foreslår å øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år. For sokkel- og loftsleiligheter foreslår flertallet å øke minstetiden fra ett til tre år. Flertallet mener lengre kontrakter vil gi leieboere større trygghet og bedre mulighet til å planlegge livene sine over tid. De peker blant annet på at hyppige flyttinger kan være belastende for barn og familier, og at mer stabile leieforhold kan bidra til bedre bomiljøer og sterkere tilknytning til nærmiljøet.
Flertallet foreslår også å innføre en rett for leieboere til å kreve forlengelse av tidsbestemte leieavtaler. Forslaget innebærer at leieboer som hovedregel skal kunne fortsette å bo etter at kontrakten utløper, med mindre utleier har saklig grunn til å avslå. Utvalget peker på at dette vil gi større trygghet og forutsigbarhet for leieboere, og redusere risikoen for at folk må flytte mot sin vilje selv om de har vært stabile og ansvarlige leieboere.
Mindretallets forslag
Et mindretall i utvalget ønsker å beholde dagens minstetid på tre år for ordinære leieavtaler. Mindretallet mener lengre minstetid kan føre til at enkelte utleiere blir mindre villige til å leie ut boligene sine, særlig småskalautleiere som leier ut deler av egen bolig.
Når det gjelder retten til forlengelse, støtter mindretallet hovedprinsippet om at leieboere bør få bedre vern, men de uttrykker bekymring for at en sterk forlengelsesrett kan gjøre det vanskeligere for utleiere å disponere egen bolig og skape flere konflikter mellom partene.
Hva sier forskning?
Det å leie er ikke lenger en midlertidig fase. I dag er om lag halvparten av leieboere langtidsleieboere, som betyr at de har leid i fem år eller mer. Samtidig har leieboere langt mindre botrygghet enn boligeiere, og flytter betydelig oftere. Dette er særlig krevende familier med barn, som rapporterer om lavere tilhørighet til bostedet sammenlignet med eiere i samme gruppe. Utfordringer som dårligere standard, mindre boliger og høyere flyttehyppighet blant leietakere bidrar til at det å leie bolig kan være særlig krevende for barnefamilier.
Tilsvarende funn går igjen i Forbrukerrådets rapport Å leie bolig, som viser at én av tre flyttinger skyldes forhold knyttet til utleier. For personer med innvandrerbakgrunn utenfor Europa er andelen hele 46 prosent. Forbrukerrådet peker videre på at ufrivillige flyttinger ofte oppleves som stressende og belastende. Mange har kort tid på seg til å finne ny bolig, må håndtere ekstra kostnader og risikerer å måtte takke ja til boliger som ikke dekker behovene deres.
Hva vil vi - og hvorfor?
Boligleieløftet mener at leieboere må få større trygghet for å kunne bli boende over tid. Vi støtter derfor forslagene til flertallet om:
- Å øke minstetiden for tidsbestemte kontrakter fra tre til fem år.
- Å øke minstetiden for sokkel- og loftsleiligheter fra ett til tre år.
- Å innføre rett til forlengelse av tidsbestemte leieavtaler.
For mange leieboere er usikkerheten rundt kontraktens varighet en stor belastning. Korte kontrakter og manglende rett til forlengelse gjør det vanskelig å etablere stabile hjem og skaper risiko for hyppige og ufrivillige flyttinger. Politiske grep som bøter på dette er viktig fordi:
- Stadig flere leier bolig over lang tid og trenger forutsigbarhet.
- Stabile boforhold er viktig for barn, familier og nærmiljø.
- Hyppige flyttinger kan skape økonomisk og sosial utrygghet.
- Leieboere bør kunne bli boende så lenge leieforholdet fungerer godt.
- Mer stabile leieforhold bidrar til et tryggere og mer velfungerende leiemarked.
Hva mener partiene?
Boligleieløftet er i gang med å lage en oversikt over hvilke partier som støtter Boligleieløftet sine krav om lengre minstetid for leiekontrakter og rett til forlengelse av tidsbestemte leieavtaler.
Oversikten bygger på partienes vedtatte politikk, offentlige uttalelser og signaler i arbeidet med ny boligleielov.
